Er det noen som virkelig er opptatt av å ta vare på den gamle kulturarven vår, og på den måten spre kunnskap og historiefortelling fra våre forfedre, er de seriøse metallsøkerne våre. Tusenvis av timer blir brukt på å gjennomsøke jorder og annet terreng, på jakt etter spor fra fortiden.

Viktigheten av å finne og redde disse objektene, før plogen tar livet av dem er åpenbare. Men som historiefortellere for allmenheten er vel nytten noe begrenset. Selvfølgelig vil noen av disse funnene være såpass fantastiske at media fatter interesse for dem. Med det resultatet at allmenheten får historiene gjennom aviser og fjernsyn. Noen funn havner også utstilt på museer. Og lite er bedre enn det.

 Men hva med alle de andre gjenstandene som blir gravd opp hvert år. Gamle mynter, medaljer, redskap og mye annet som alle har en historie å fortelle. Fortellinger om hverdagsslit og levevilkår. Historier som fortjener å bli kjent.

I Norge er det klare lover og regler om innlevering av funn av historisk verdi. Jeg skal ikke gå veldig inn på disse her og nå, av den enkle grunn at det ikke er det denne artikkelen handler om. Men veldig overflatisk må man levere inn funn dersom det er mynter eldre enn fra 1650 eller gjenstander fra før 1537. Det finnes også en del unntak som for eksempel ved funn av samiske gjenstander og funn fra skipsvrak. Og seriøse metallsøkere respekterer disse reglene selvfølgelig. Men det er jo litt trist at ikke flere der ute får kjennskap til hva som blir funnet og reddet hvert år.

Som ivrig metalldetektorist og litt aktivt medlem i Norges Metallsøkerforening, så opptok dette problemet meg. Og jeg var ikke alene om det. Hvordan skulle vi metallsøkere også kunne bli best mulig historiefortellere?

Ideen slo ned i meg en dag, som det berømte lynet fra klar himmel. Hvorfor ikke starte sitt eget museum? Et museum som alle som ønsket det, kunne besøke. Men å starte et museum hvor de eldste og sjeldneste funnene var levert inn til myndighetene blir fort litt problematisk. Dyrt ville det også blitt med lokaler og alt som hører til.

Men hva med et digitalt museum. Bilder tar man jo gjerne av funnene man gjør. Forslaget ble tatt imot i Norges Metallsøkerforening med åpne armer. Dette måtte da kunne være mulig å få til. Selv om man skjønte at det ville bli veldig mye arbeid å drive noe slikt. Selv skjønte jeg at det var veldig begrenset hva jeg hadde mulighet til å bidra med. Her krevdes både veldig mye historiekunnskap, kompetanse og tid for å få dette til. Men litt hjelp i oppstarten og litt hjelp med det tekniske, i tillegg til litt tekstskriving og bilderedigering etter hvert burde da være mulig å få til.  Men skulle dette være mulig å få dette skikkelig holdt det ikke på noen måte det jeg kunne bidra med. Her var det behov for var noen som virkelig brant for dette, og hadde nok kompetanse, meldte seg.

Og det var det. Foreningens egne Kjell Gunnar Lien og Trygve Måleng meldte seg, og dette er virkelig gutter som oppfylte alle de ønsker man hadde.

Med disse gutta i spissen var det bare å dra i gang. Med god hjelp av Tonny Kluften fra firmaet Lykke Media AS ble det satt opp en museumsløsning for Internett som passet oss perfekt. Og her må det bare sies med en gang, dersom man skal ha en hjemmeside, og har spesielle ønsker så ta kontakt med Lykke Media AS. Dette er noe de virkelig kan.

Vel, etter relativt kort tid var siden opp, og så var det bare for Gunnar og Trygve å begynne å fylle den med innhold. Et par andre fra foreningen hjalp også godt til med noen artikler, men hovedarbeidet sto disse to gutta for. Bilder og informasjon om funn ble samlet inn fra foreningens medlemmer og lagt inn i museet i riktige kategorier og med ekstra informasjon der dette var mulig å skaffe frem. Et arbeid som fortsetter kontinuerlig.

Per i dag ligger det over 3500 gjenstander på museet, til stor glede for alle historieinteresserte. Gode søkefunksjoner og oversiktlighet gjør det til en fantastisk vandring i historien.  Virkelig verd et besøk.

Du finner museet her

Til fri benyttelse og med åpningstider 24/7.

Stor takk til Norges Metallsøkerforenings medlemmer som stadig bidrar med nye funn, og ikke minst Kjell Gunnar Lien og Trygve Måleng som utrettelig fortsetter arbeidet med å legge disse ut på museet til stor glede for oss alle.

Tusen takk. Dette er historiefortelling på sitt aller aller beste.